Sangøvelser

Myk nynning, sirener og triller. Start alltid her.

• Nynn på én tone ●○○Lukkede lepper, en «mmm» du kjenner i leppene og nesen. Fire sekunder, rolig.
• Nynn 5-4-3-2-1 ●○○Fem toner nedover på «mmm». Varmer opp uten å belaste stemmebåndene.
• Leppetrille – sirene ●○○Leppene durrer som en motorbåt, lyden glir en oktav opp og tilbake.
• «Oo»-sirene (oktav) ●○○Myk glissando opp og ned på «oo». Binder sammen bunnen og toppen av stemmen.
• «Ng»-sirene (kvint) ●○○Lyden på slutten av «soNG». Leder resonansen inn i «masken».
• Myk 1-2-3-2-1 ●○○Tre toner opp og ned. Bytt vokal: mi, me, ma.
• Twang på «nja» ●○○Et lyst, smalt «nja» på de fem første trinnene i skalaen, med kvinten holdt. Twang er det trygge grunnlaget for rockekant – stemmen høres skarp ut mens halsen forblir løs.
• Fem vokaler på én tone ●○○Én tone og fem vokaler på rad: mi, e, a, å, o – uten mellomrom. Trener jevne vokaler og legato: tonehøyde og klang blir stående, bare formen på munnen endres.
• Sukk nedover (gjesp) ●○○Fra et høyt «haa» fritt ned, som et trett sukk. Slapper av strupehodet.
• Scat-oppvarming i swing ●○○Grunntone, sekund, ters, kvint og tilbake ned – lett, på «do-bi». Swingrytme: den første tonen i hvert par er lengre, den andre kort, som i jazz.
• Pentatonikk over en borduntone ●○○Pianoet holder en dyp borduntone – tonika en oktav ned, som en sekkepipe eller en lire – og du synger durpentatonikken over den, opp til seksten og tilbake. Du hører melodien først, og synger den deretter alene med bare borduntonen.
• Nynning med blå ters ●○○Grunntone, sekund, en liten ters som glir jevnt opp til stor ters, sekund og grunntone – med lukkede lepper. Den glidningen fra liten til stor ters er den «blå tersen», et kjennetegn for soul og R&B.
• Flow-oppvarming «jo» ●○○En kort rytmisk frase på noen få nabotoner i mollpentatonikken, som melodisk rap. Varmer opp stemmen og taktfølelsen på én gang.

Intonasjon steg for steg. Grunnlaget for ren sang.

• Femtoners skala ●○○Klassikeren: fem toner opp og tilbake. Den viktigste intonasjonsøvelsen.
• Durskala (oktav) ●●○En hel oktav opp og ned.
• Mollskala ●●○Naturlig mollskala – en mørkere klang, typisk for ballader.
• Durpentatonikk ●●○Fem toner som nesten alle poplopp er bygget av.
• Kromatisk (5 toner) ●●●Hver neste tone en halvtone høyere. En knallhard intonasjonstest.
• Niertoners skala ●●●Mer enn en oktav – du går gjennom passaggio begge veier.
• Durskala nedover ●○○Fra oktaven og ned. Lærer deg å ikke synke på de lave tonene.
• Mollpentatonikk ●●○Mollpentatonikken opp til oktaven og tilbake, grunnskalaen i R&B- og soulløp. Den lille tersen og septimen gir den en mørkere farge enn durpentatonikken.
• Bluesskala med «blåtonen» ●●●Mollpentatonikken pluss en senket kvint, «blåtonen». Tre toner med en halvtones avstand er hjertet i blues og soul.
• Brutte ters ●●●1-3-2-4-3-5-4-6-5... Trener å tenke i intervaller.
• Langsom legato opp til sekstene ●●○De fem første trinnene i durskalaen, sekstene holdt i tre slag og tilbake ned til grunntonen – langsomt, på én vokal, uten mellomrom mellom tonene.
• Dorisk skala i swing ●●○En mollskala med stor sekst – den doriske modusen, grunnlaget for jazzimprovisasjon over mollakkorder. Opp til oktaven og tilbake, åttedelsnoter i swing.
• Bebop-skala nedover ●●●Den mixolydiske skalaen med én ekstra halvtone mellom oktaven og den lille septimen. Takket være den lander tonene i septimakkorden på de sterke slagene i swing.
• Pentatonisk vals ●●○Durpentatonikken i tretakt: trinn opp til seksten, tilbake ned, så sjette trinn under tonika og hjem. De fleste enkle folketoner er bygget på denne skalaen – ingen halvtonetrinn.
• Mollpentatonikk til kvinten ●○○Grunntone, liten ters, kvart, kvint og tilbake – den nedre delen av mollpentatonikken, skalaen for løp i R&B, rock og blues. Lite omfang og rolig tempo: et godt første steg før den hele skalaen.
• Durpentatonikk til seksten ●○○De fem tonene i durpentatonikken – grunntone, sekund, ters, kvint, sekst – opp og tilbake. En skala uten halvtonetrinn som pop- og folkemelodier og enkle løp er bygget på.

Sprang over akkordtonene. Treffsikkerhet og sammenkobling av registre.

• Durtreklang 1-3-5-3-1 ●○○Den grunnleggende brutte akkorden.
• 1-3-5-8-5-3-1 ●●○Akkord med oktav. Den mest brukte øvelsen i sangtimer.
• Molltreklang ●●○Den brutte mollakkorden.
• Oktavsprang 1-8-1 ●●○Ett sprang, men et stort et. Binder sammen registrene.
• Dominantakkord 1-3-5-b7-8 ●●●En liten septim mellom kvinten og oktaven – en bluesaktig klang.
• Staccato 1-3-5-8-5-3-1 ●●○Korte, adskilte toner. Trener et raskt, presist toneansats.
• Powerkvinter ●●○Grunntonen to ganger og kvinten, to ganger over, deretter oktaven holdt i tre slag. De samme tonene som i en gitar-powerakkord.
• 1-5-8-5-1 ●●○Kvint og oktav – skjelettet i enhver akkord.
• Stemme en akkord som et kor ●●○Grunntone, stor ters, kvint og oktav – hver tone lang og rett, uten vibrato. Pianoet gir bare den første tonen; resten stemmer du selv, som én stemme i en korakkord. Poengsummen teller også stabilitet.
• ii–V–I-arpeggioer ●●●Den vanligste akkordrekken i jazz, sunget gjennom akkordtonene: liten septim-akkord opp, dominant ned og stor septim-akkord til slutt. Åttedelsnoter i swing.
• Sekstakkord i swing ●○○Grunntone, ters, kvint og stor sekst – en durakkord med tilføyd sekst, en av de vanligste akkordene i jazz – opp og tilbake i swingrytme: lang–kort.
• Arpeggio til desimen 1-3-5-8-10 ●●●En durtreklang gjennom oktaven opp til tersen over den (en desim) og tilbake. Nesten halvannen oktav – den vanskeligere slektningen til arpeggioet 1-3-5-8-5-3-1.

Å treffe bestemte avstander mellom toner.

• Intervall: stor sekund ●○○Du synger en tone, hopper 2 halvtoner opp og kommer tilbake.
• Intervall: stor ters ●○○Du synger en tone, hopper 4 halvtoner opp og kommer tilbake.
• Intervall: liten ters ●○○Du synger en tone, hopper 3 halvtoner opp og kommer tilbake.
• Intervall: ren kvart ●○○Du synger en tone, hopper 5 halvtoner opp og kommer tilbake.
• Intervall: ren kvint ●●○Du synger en tone, hopper 7 halvtoner opp og kommer tilbake.
• Intervall: stor sekst ●●○Du synger en tone, hopper 9 halvtoner opp og kommer tilbake.
• Intervall: stor septim ●●●Du synger en tone, hopper 11 halvtoner opp og kommer tilbake.
• Intervall: oktav ●●●Du synger en tone, hopper 12 halvtoner opp og kommer tilbake.
• Intervallmiks 1-3-1-5-1-8-1 ●●●Stadig større sprang fra samme grunntone.
• Oktavsprang med sterk topp ●●●Et oktavsprang og en holdt topp, deretter en ny start på den øverste tonen og en vei ned gjennom mollpentatoniske toner til grunntonen.
• Intervaller fra tonika, uten piano ●●○Pianoet gir bare den første tonen. Fra tonika synger du selv en sekund, ters, kvart og kvint, og går tilbake til tonika hver gang – som i solfeggio.
• Store intervaller, uten piano ●●●Sprang over durskalaen, om hverandre: kvint, ters, sekst, kvart, septim og oktav. Du hører bare den første tonen – intonasjon uten hjelp, som i et a cappella-kor.
• Sprang på «og» i swing ●●○Fra tonika et sprang på en stor ters, en stor sekst og en liten septim – hver gang kommer den øverste tonen inn på den korte åttedelen før slaget og bæres over. Et typisk jazz-trykk.
• Harmoni en ters over ●●○Først spiller pianoet din linje, deretter spiller det melodien mens du synger en andrestemme over den – en ters høyere, trinn for trinn. Det er den høye harmonien i folk og country.
• Harmoni i sekster ●●●Pianoet spiller melodien høyt oppe mens du synger en andrestemme under den – en sekst lavere, parallelt, trinn for trinn. Store og små sekster veksler, som i en folkeduett.

Toppen av stemmen uten å presse. Kraftige, lange høye toner som i store pop-refrenger.

• «Nei» 1-3-5-8-5-3-1 (mix) ●●○Et nasalt, frekt NEI. Setter stemmen i mix – toppen uten roping og uten falsett.
• «Gi» 1-5-8-5-1 (stemmebåndslukking) ●●○Et hardt «G» lukker stemmebåndene, «i» holder klangen tynn. Høye toner uten luft i klangen.
• «Mamm» 8-5-3-1 (ovenfra og ned) ●●○Start i toppen, kom ned. Lærer deg å ta lettheten fra toppen med ned i bunnen.
• «Vi»-sirene gjennom passaggio ●●○Den smale «i»-vokalen hjelper deg gjennom «bruddet» i stemmen (E4–G4 hos menn) uten å tippe over.
• Belting: lang tone på «e» ●●●En sterk, lys, åpen tone på «e» (som i «ten»). Fire jevne sekunder, høyt oppe.
• Messa di voce på en høy tone ●●●Svakt → sterkt → svakt på én høy tone. Slik bygger store pop-refrenger spenning.
• Flipp inn i falsett 1-8-1 på «o» ●●○Nederste tone i brystregister, øverste i lett falsett, og tilbake ned. Et kjennetegn for akustisk pop.
• Falsett: lang høy «o» ●●○Et lett, luftig falsett på «o» over brystregisteret ditt.
• Sprang 1-5-8 med holdt topp ●●●To sprang opp og tre sekunder på toppen. En følelsesladet «utløsning» som i et refreng.
• Legit: rund «å» høyt oppe ●●○En lang tone i den øvre delen av omfanget ditt på en rund «å»: lett, med åpen hals, som en klassisk musikalballade.
• Legit: legato-arpeggio «må» ●●○Et 1-3-5-8-arpeggio opp og tilbake, bundet legato. En rund, rolig klang i stedet for sterk belting.
• Belting: «hei»-rop ●●●Et kort løp opp og et holdt «hei» høyt oppe, som et rop fra en musikalscene, men på sunn støtte.
• Belting og legit om hverandre ●●●Det samme korte mønsteret en gang i belting på en lys «e», en gang i legit på en rund «å». Lærer deg å bytte klangfarge på samme tonehøyde.
• Registerskifte i én frase ●●●Et arpeggio over mer enn en oktav på «ja»: fra bunnen gjennom overgangen til toppen og tilbake, uten pause og uten skjøt.
• Falsettflipp i et løp ●●●En stigning opp, en lett flipp inn i falsett på oktaven, deretter et pentatonisk løp ned igjen i brystregister.
• Jodleflipp inn i falsett ●●○Raske flipp mellom brystregister og falsett: fra bunnen en sekst opp i falsett, tilbake til tersen i brystregister, opp til oktaven og ned. Det hørbare bruddet er poenget her – det er countryjodlingen.
• Stigning til en lang sterk tone ●●○Tre trinn opp mollpentatonikken og en lang, sterk tone på kvinten i øvre halvdel av omfanget ditt – en typisk avslutning på en rockefrase.
• Sterk tone uten vingling ●●●En lang, sterk tone i den øvre halvdelen av omfanget ditt, holdt rett – uten vibrato og uten at tonehøyden glir. Poengsummen teller også stabilitet.
• Twang-aksenter på «hei» ●●○To korte, aksentuerte «hei» på kvinten, deretter en rask vending gjennom kvarten og den lille septimen og en holdt tone. Trygg rockekant: lys twang i stedet for roping.
• Oktav opp i hoderegister ●●○En treklang opp til oktaven med en holdt topp, deretter ned skalaen – lett, på en rund «o». Utvider omfanget oppover uten å presse tungt brystregister.
• Swingblues-linje i mix ●●○Mollpentatonikken i swingrytme opp til den lille septimen, holdt i to slag, deretter tilbake ned til grunntonen – i den øvre halvdelen av omfanget ditt. Slik høres en bluesaktig jazzlinje ut i miksstemme.
• Swingstigning til en høy tone ●●●Et sekstakkord i swing fører opp til oktaven, holdt i tre slag, deretter ned gjennom den lille septimen til kvinten – som slutten på et storbandrefreng, i den øvre halvdelen av omfanget ditt.
• Rett tone, high lonesome ●●●Durpentatonikken opp til seksten, holdt i fire slag, og tilbake – i den øvre halvdelen av omfanget ditt, i rett tone uten vibrato. Dette er den høye, ensomme klangen i bluegrass og country. Poengsummen teller også hvor stødig den lange tonen er.
• Høy krok uten vibrato ●●●En refrenglinje i den øvre delen av omfanget ditt på mollpentatonikken, sunget i ren rett tone – klangen i melodiske rapkroker. Ingen autotune her: tonehøyden må være din.

Pentatonikk, løp, ornamenter og glidninger.

• Pentatonisk løp ned 8-6-5-3-2-1 ●●○Det vanligste løpet i pop – fra oktaven raskt ned pentatonikken.
• Pentatonisk løp opp ●●○Et løp opp som ender på en lang oktav.
• Bluesløp (mollpentatonikk) ●●●En mørkere, R&B-aktig versjon av løpet. Septim og liten ters.
• Dobbeltslag 5-6-5-3-1 ●●○Den klassiske pop-«ornamenten» på slutten av en frase.
• Mordent 1-2-1 og 1-7-1 ●●●En rask «berøring» av nabotonen og tilbake. Øvre og nedre mordent.
• Pop-scoop (gli inn i tonen) ●●○En kort, bevisst glidning nedenfra inn i måltonen. Det skal være en effekt, ikke en vane.
• Langt løp 8-7-6-5-4-3-2-1 ●●●Hele skalaen ned i raskt tempo.
• Rytmisk pentatonisk frase ●●○En kort frase med synkoper – som en linje i en sang.
• Løp i grupper på tre ●●●Mollpentatonikken nedover i grupper på tre toner, der hver gruppe starter ett trinn lavere. Slik bygges lengre R&B-løp.
• Gospelløp med dobbeltslag ●●●Et løp fra oktaven ned mollpentatonikken, med to dobbeltslag på veien. En typisk gospel- og soulornamentikk.
• Synkopert groove ●●○En kort frase full av synkoper: tonene kommer mellom slagene og bæres over pulsen. Trener rytme og avslappet R&B-frasering.
• Fall-off på slutten av en frase ●●○En holdt tone, deretter en glidning ned på slutten – «fall-off», en vanlig måte å avslutte en frase på i soul.
• Riff på slutten av en frase ●●○En frase som ender med et kort riff: etter den holdte tonen noen raske pentatoniske toner og tilbake til grunntonen.
• Glidning opp til en sterk tone ●●○Tre korte glidninger nedenfra opp til stadig høyere toner, hver avsluttet med en lang, sterk holdt tone. En bevisst rockemåte å gå inn i tonen på, ikke tilfeldig dra seg opp.
• Portamento – å gli mellom toner ●●○En kvint opp og tilbake, men i stedet for et sprang – en bevisst, jevn glidning gjennom alle tonehøydene imellom. Et klassisk uttrykksmiddel som binder tonene sammen uten å smøre dem utover.
• Kall-og-svar-lick – ny hver gang ●●○Pianoet spiller en kort, tilfeldig bluesskala-frase i swing, og du synger den tilbake – som å bytte fraser med et band. Hver repetisjon er en ny lick, så du kan ikke lære den utenat.
• Countryglidninger og gråten ●●○Klassiske countryornamenter: en glidning opp til tonika, en glidning inn i tersen og «gråten» – å falle ned på kvinten fra seksten over, som en klump i stemmen. Deretter en rolig gange ned til tonika.
• Skalaløp til sluttonen ●●○Slutten av en frase – ters, sekund, grunntone – deretter et raskt durskalaløp gjennom hele oktaven til en holdt toppstone. En klassisk avslutning på et musikalnummer: den siste tonen i toppen.
• Ad-libs ●●○En kort frase etterfulgt av to ad-libs: et «jæ» en oktav opp som faller en kvart, og et lavere «ei» som glir ned til grunntonen – som de små tilropene bak en hovedvokal.

Støtte, stabilitet, messa di voce, vibrato.

• Lang tone 6 s ●○○Hold én tone jevnt i 6 sekunder.
• Lang tone 10 s ●●○Ti sekunder uten å vakle og uten å synke.
• Lang tone 15 s ●●●Femten sekunder. Nivået til et stort balladerefreng.
• Stabilitet: 3 lange toner ●●○Tre akkordtoner, 4 sekunder hver, med et pust imellom.
• Messa di voce (svakt → sterkt → svakt) ●●○Crescendo til midten, deretter decrescendo. Tonehøyden blir stående.
• Lang frase på ett pust (12 s) ●●●Elleve legato-toner på ett pust. Fraser i popballader er noen ganger enda lengre.
• Crescendo på en lang tone ●●○Åtte sekunder på én tone fra svakt til sterkt, som sluttonen i et show-nummer. Både tonehøyde og jevn økning i volum teller.
• Tre fraser, raske pust ●●○Tre mollpentatoniske fraser etter hverandre, med korte pauser for å puste; den siste når oktaven. Bygger utholdenhet for lange rockedeler.
• Tidtatt «sss»-hveselyd ●○○Slipp ut luft på «sss» så lenge du kan. Vi måler sekundene. Mål: 30+.
• Vibrato på en lang tone ●●●Start rett, etter et sekund slipper du inn en naturlig bølge. Vi måler hastighet (mål 5–7 Hz) og dybde.
• Rett tone uten vibrato ●●○Det motsatte av vibrato: en helt rett, urørlig tone. Poppens «rette tone».
• Vibrato bare på slutten av tonen ●●●En lang tone: rett det meste av tiden (omtrent 60 %), med vibrato bare på slutten – slik en jazzballade avslutter en frase. Vi måler begge deler: den rette starten og vaklingen på slutten (mål 5–7 Hz).
• Lang folkefrase uten vibrato ●○○En original frase i stil med en folkesang, på pentatonikken, alt på ett pust. Rett tone, ingen vibrato – som i akustisk sang. Poengsummen teller også hvor stødige de lange tonene er.
• Soulfrase på ett pust ●●●En lang frase på mollpentatonikken som ender med et kort riff, alt på ett pust. Lærer deg å fordele luften slik at det fortsatt er nok til ornamentet og den siste lange tonen.
• Legato-linje på ett pust ●○○Fem trinn opp durskalaen i lange toner, kvinten holdt i fire slag og en raskere vei ned – hele frasen på ett pust, uten mellomrom mellom tonene. Et første steg mot lange, jevne klassiske fraser.
• Fire takter på ett pust ●●●Uavbrutt åttedelsflow i fire takter uten pause, avsluttet på en lang tone. Lærer deg å fordele luften utover et langt vers.

Raske skalaer og melismer. Presisjon i tempo.

• Rask femtoners skala ●●○Den samme skalaen som i grunnøvelsene, dobbelt så raskt.
• Rask 1-3-5-8-5-3-1 ●●○Arpeggio i åttedelsnoter.
• Triller 1-2-1-2-1-2-1 ●●●Rask veksling mellom to toner.
• Melisme 1-2-3-2-1-2-3-2-1 ●●●Ni toner på én vokal.
• Rask oktavskala ●●●En hel oktav i åttedelsnoter.
• Rask diksjon «ta ka di mi» ●●○Raske staver på noen få nabotoner: diksjonstrening som en sang med rask tekst.
• Diksjon på arpeggio «pa ta ka la» ●●●Raske staver på et arpeggio opp til oktaven og tilbake. Skarpe konsonanter, men hver tone rein.
• Å omslutte en tone – kromatisk tilnærming ●●●Du nærmer deg tonika, tersen og kvinten fra begge sider: et skalatrinn ovenfra, en halvtone nedenfra. Dette er enclosure, en kromatisk figur som bebop-linjer er bygget på.
• Triolflow ●●○Fire trioler på mollpentatonikken – tre stavelser per slag, den typiske rytmen i melodisk rap – deretter en lang tone å lande på.
• Flow-bytte: åttedeler og trioler ●●●Én frase, to rytmer: først åttedelsnoter («ta ka»), trioler i midten («ta ki ta»), åttedeler igjen på slutten. Slik bytter en rapper flow i et vers uten å miste taktslaget.

Hør det og gjenta det. Ingen toner vises.

• Gjenta tonen ●○○Du hører én tone og gjentar den. Tonen avsløres først etter svaret ditt.
• Gjenta intervallet ●●○To toner – gjenta begge.
• Gjenta 3 toner ●●○En kort tilfeldig melodi på tre toner.
• Gjenta 5 toner ●●●Fem tilfeldige toner fra skalaen.
• Gjenta akkorden (brutt) ●●○En tilfeldig dur- eller molltreklang. Gjenkjenn den og gjenta den.
• Lese en melodi fra rullen ●●○Fem toner fra durskalaen, en ny melodi hver gang. Du hører bare den første tonen – resten leser du fra pianorullen, som fra noter.

Sanger og originale fraser i mange stiler. Syng med tekst.

• Are You Sleeping (Frère Jacques) ●○○En enkel, kjent melodi. En oppvarming med tekst.
• Twinkle Twinkle Little Star ●○○Et kvintsprang i begynnelsen, deretter nedover skalaen i trinn.
• Ode to Joy (Beethoven) ●○○Temaet fra den 9. symfonien. Bare sekunder – en intonasjonstest steg for steg.
• Happy Birthday ●○○Et oktavsprang i den tredje frasen. En klassisk felle.
• Jingle Bells (refreng) ●○○Rytmisk og repetitiv. Trener å holde samme tone.
• Silent Night ●●○Stort omfang (1,5 oktaver) og lange toner. En ballade i sin reneste form.
• Amazing Grace ●●○Pentatonikk i praksis. Melismer på «zing», «a», «was», «but».
• When the Saints Go Marching In ●●○Energisk, med lange toner på slutten av frasene.
• Popfrase: akustisk vers ●●○En original frase i stil med akustiske vers: lavt leie, mollpentatonikk, talerytme.
• Popfrase: refreng med høy tone ●●●Et original refreng: et sprang til oktaven og å holde den i 3 slag. To ganger.
• Popfrase: falsettkrok ●●○En original krok: to ganger opp i falsett og ned pentatonikken.
• Popfrase: belting ●●●En original frase: et løp opp 5-7-9 og en fire sekunders belting på oktaven.
• Showlåt-frase ●●○En original frase i scenestil: et arpeggio opp, et kort dobbeltslag og en holdt tone i toppen.
• Showfinale ●●●En original finalefrase: to tilløp til en høy tone og en lang holdt topp på slutten.
• R&B-vers ●●○Et original vers i R&B-stil: synkopert rytme, mollpentatonikk og et kort løp på slutten.
• Soulballade ●●●En original soulballade-frase: en rolig åpning, en stigning til toppen og en melisme som avslutning.
• Rockevers ●●○Et original vers i rockestil: rytmiske åttedelsnoter på mollpentatonikken, tre linjer som klatrer høyere og en retur til grunntonen.
• Rockerefreng ●●●Et original rockerefreng i hymnestil: to stigninger til oktaven med en holdt topp og en vei tilbake ned til grunntonen.
• Legato-arietta ●●○En original frase i stil med en klassisk arietta, i tretakt: tre legato-buer, den siste med topp på oktaven og tilbake til tonika.
• Kadens som avslutning på en arie ●●●En original frase i stil med en arieslutt: en treklang opp til en lang toppstone på oktaven, deretter en kadens – et dobbeltslag gjennom nonen og en skala ned i åttedelsnoter til tonika.
• Scat – kall og svar ●●○En original scat-frase i swing: et spørsmål som stopper på sekunden, deretter et svar gjennom den lille septimen ned til tonika. Begge halvdelene stiller liten og stor ters side om side.
• Jazzballade ●●●En original langsom frase: en stor septim-akkord, en bue gjennom seksten, en kromatisk nedgang fra den store septimen til kvinten og en lang avslutning på tonika. Myk og legato.
• Oh My Darling, Clementine ●○○En amerikansk folkeballade fra 1800-tallet i tretakt. En enkel melodi på treklangen, med punktert rytme i hvert takt – midt i blinken for ren intonasjon.
• Drunken Sailor ●○○En tradisjonell sjøsang i dorisk modus: vers og refreng. Ett kort motiv går en heltone ned og opp igjen – lett å huske og laget for felles sang.
• Swing Low, Sweet Chariot ●○○En afroamerikansk spiritual fra 1800-tallet, en av røttene til gospel og soul. Korte fraser på durpentatonikken, hver avsluttet med en lang tone.
• Korobejniki ●●○Melodien til en russisk folkevise fra 1800-tallet (til et dikt av Nekrasov): en mollmelodi med punktert rytme, sunget på «da». Den andre, mest kjente halvdelen kommer to ganger.
• Greensleeves ●●○En engelsk melodi fra 1500-tallet i moll, med en myk vuggende tretakt: verset og «Greensleeves»-refrenget. Små melismer på «love», «wrong» og «off».
• Danny Boy ●●○En gammel irsk melodi med tekst fra 1913: lange buede fraser over en oktav og en kvint. Spranget opp til «here» er sangens topp.
• Habanera (Carmen) ●●○Carmens arie fra Bizets opera (1875), sunget på «la». Verset glir ned i halvtonetrinn over en danserytme, med raske ornamenter; så leder fire korte rop inn i det berømte refrenget i dur.
• Funiculì, Funiculà ●●○Det berømte refrenget fra den napolitanske sangen fra 1880. «Jamme, jamme» vugger mellom to nabotoner, så løper «funiculì, funiculà» på raske gjentatte toner opp til den høye grunntonen.
• Makin’ Whoopee ●●○En jazzstandard fra 1928: de to første delene av refrenget. Hver linje vugger på et raskt, punktert «an-oth-er» og lander på en lang tone; halvtonetrinn leder opp til «makin’ whoopee».
• Generalmajorens sang (Piratene fra Penzance) ●●●Plapresangen fra Gilbert og Sullivans komiske opera The Pirates of Penzance (1879): én stavelse på hver rask åttedelsnote. Tonene er enkle – utfordringen er tydelig diksjon i fart.
• Nessun dorma (Turandot) ●●●Høydepunktet i tenorarien fra Puccinis Turandot, fra «Dilegua, o notte!» til det avsluttende «Vincerò!»: en stigende linje, gjentatte toner og en lang topptone på slutten – plassert høyt i stemmeomfanget ditt.
• Countryvers ●●○Et original vers i countrystil: durpentatonikk, en bend fra liten til stor ters og en glidning inn i den siste tonen. Sunget tett på talen, med litt twang.
• Tostemt sang ●●●En original folkesang i to stemmer. Pianoet spiller først din stemme, deretter melodien, og du synger overstemmen over den – en ters over hele veien, som en countryduett.
• Enkel krok ●○○Et kort, fengende refreng på fire nabotoner i mollpentatonikken. Et første steg inn i melodisk rap: få toner, og det som teller er ren tonehøyde og rytme.
• Triolkrok ●●○Et original refreng i melodisk rapstil: åttedelsnoter på mollpentatonikken blandet med trioler, som klatrer høyere i andre halvdel. Forener flow med en ren melodi.
• Melodisk rapvers ●●●Et original vers: åttedelsnoter, et brått bytte til trioler, en linje som kommer inn på offbeaten, og en «jæ»-ad-lib en oktav opp til slutt. Alt på mollpentatonikken.

Stemmeomfangstest, fritt stemmeapparat.

• Stemmeomfangstest ●○○Finn din laveste og høyeste behagelige tone. Setter omfanget for alle øvelsene.
• Fri modus (stemmeapparat) ●○○Ingen oppgave – du ser live hva du synger. For improvisasjon og for å sjekke enkelttoner.